Kjenner du deg igjen?
Det er onsdag. Klokka er 14.00. Formannen, la oss kalle ham Kjell, sukker tungt. Det er tid for ukas vernerunde. Han napper med seg blokka med de halvvåte A4-arkene fra brakkeriggen. Ute har det regnet hele formiddagen, så blekket på sjekklista han printet i går har allerede begynt å flyte.
Han trasker runden. Ser et rekkverk som mangler på dekkeforskalingen i andre etasje. Han noterer «mangl. rekkverk» med kulepenn på det fuktige arket. Så drar han opp mobilen, knipser et bilde, og tenker at han må «huske å sende det til anleggslederen etterpå».
Tilbake i brakka er arket krøllete. Skrifta er knapt lesbar. Bildet? Det blir glemt i kamerarullen, et sted mellom et bilde av et stolt spikerslag og et uskarpt nærbilde av katta.
Rapporten (hvis den i det hele tatt blir skrevet) havner i en perm. Permen havner i en hylle. Og rekkverket? Det blir kanskje fiksa når noen tilfeldigvis nevner det over lunsj.
Dette er ikke HMS-arbeid. Det er papirflytting.
