I Israel lader de batteriet ditt på ett minutt, i Nairobi får du grunnskolen i en «boks» og i London «mappes» verden på nytt. Innovasjon kjenner ingen landegrenser.

Pengene ruller inn blant gigantene i Silicon Valley, men Idètørken kan ingen skjule. 

Apple kopierer seg selv, Facebook kopierer alle andre, Tesla lager elektriske biler, som også hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet, og Google lever på informasjon fra oss og ideer skapt i science fiction filmer på 1970-tallet (førerløse biler, VR og AI).  Ja, de tjener alle penger så det monner, men de ser alle ut til å være fri for nye ideer. Hvor vil den neste teknologiske revolusjon komme fra?

Det neste Silicon Valley er kanskje overalt. Spotify fra Stockholm er et gulleksempel på et selskap som forandret noe til det bedre. Med hjelp av smarttelefoner og skybasert-teknologi utviklet i Silicon Valley tok svenskene måten vi hører på musikk til nye høyder. Et bevis på at fysisk lokasjon ikke betyr så mye lengre, og at revolusjonerende løsninger kan oppstå på eksisterende plattformer, bare en annen måte å bruke det på.

Av andre store og spennende prosjekter ute i verden bør en nevne Israelske Storedot sitt prosjekt som kan lade batterier på ett minutt, Bridge International i Nairobi sin «School-in-a-box» som tilbyr grunnskolen til barn i Afrika og Bristiske What3Word‘s nye måte å «mappe» vår verden på. Alle disse har til felles at de ikke har sitt utspring i Silicon Valley, og at de bare er en dråpe i havet av nye teknologier og innovasjoner som skjer rundt i verden.

Innovasjon kan skje der der du minst venter det

Det neste store kan like gjerne komme fra Alta som Silicon Valley.

-Innovasjon kan skje der du minst venter det. Viktige ingredienser er tilgang på gode kunder og kunnskap om teknologi. Men viktigst av alt, vilje og indre drive til å ville skape noe, sier gründer av SmartDok Bjørn Tore Hagberg.

– Det er ikke å ha bare gode ideer, de finnes over alt. Mangelvaren er evne til å sette ideer ut i livet og faktisk gjennomføre det som kreves, sier gründeren.

Så hva skjer i Bygg- og anleggsbransjen?

Bygg- og anleggsbransjen er inne i en betydelig digitaliseringsprosess og nye arbeidsformer kommer til å gjøre seg gjeldende i fremtiden. Offentlig sektor kjøper inn for hundrevis av milliarder årlig, og digitaliseringen kan ytterligere effektivisere denne prosessen. DAK, BIM og 3D/4D modelleringsverktøy er alle høyaktuelle hjelpemidler for byggenæringen, som alle er med på å revolusjonere hvordan et prosjekt utformes og utføres.

La oss se på et konkret eksempel; digital datafangst.

Digital datafangst for bygg- og anleggsbransjen

En innovasjon innenfor et felt kan fort bli til en ny innovasjon innenfor et annet felt, og slik springer det på seg. Et konkret eksempel på en innovasjon innenfor bygg og anleggsbransjen er SmartDok sitt web-baserte datafangstsystem. SmartDok er på en måte et produkt av innovasjon av smartere telefoner og web-teknologi. Et system som kom på banen allerede i 2005, lenge før mobiltelefonen ble menneskets forlengede arm, og lenge før begrep som apper og smarttelefon ble allemannseie.

Gründer Bjørn Tore Hagberg forteller her hva tanken hans først var med systemet.

– Ideen med SmartDok var å lage et dokumentasjonssystem for entreprenørene. Mobiltelefonene på den tiden hadde fått kamera, GPS og ikke minst kunne de koble seg til internett. Jeg tenkte da at det å kunne dokumentere med bilder, samt muligheten for å GPS-tagge bildet og sende det inn som dokumentasjon, måtte være et meget interessant felt for bygg- og anleggsbransjen, sier han.

Det første Hagberg utviklet var dermed skjema– og bildemodulen i SmartDok.

– Den første versjonen av SmartDok kom ut på en Windowstelefon. Deretter utviklet vi den samme funksjonaliteten for Ericsson og Nokia. Jeg så hvor utviklingen gikk, og hadde en følelse av at programmer på smarttelefoner kom til å bli det neste store. Jeg pantsatte huset for å satse på noe som kunne gått begge veier, sier han.

Touchtelefonen ble allemannseie

Å bruke SmartDok på mobiltelefoner med små skjermer av ymse kvalitet fungerte, men noe manglet. Det virkelige store gjennombruddet kom ikke før i 2009.

– Heldigvis hadde jeg flaks med timingen. Det tok ikke lang tid før Apple lanserte iPhone. Hadde ikke dét skjedd, hadde vi nok ikke fått den utviklingen vi har på mobilsiden i dag, sier Hagberg.

Større skjermer, bedre touch-teknologi, apps og ikke minst en enklere brukeropplevelse gjorde de nye telefonene som skapt for SmartDok.

– Timing, tålmodighet og troen på et produkt er særdeles viktige faktorer å ta med seg når en utvikler nye produkter, sier han.

Timeføring, maskinoversikt, verktøy og andre moduler

Fra å ha utviklet en smart løsning for å dokumentere med bilder via mobil (skjema- og bildemodulen), så utviklet SmartDok siden moduler for timeregistrering, vare og massetransport, maskiner og kjøretøy, byggekortleser, verktøy, rodelister, sprengstoff og en ressursplanlegger. Alt inn i en og samme applikasjon.

– Timeføring i bransjen foregikk i den tiden via regneark, notisbøker og i verste fall gule post-it lapper. Erfaringer viste at entreprenørene slet med å holde full oversikt over kostnadene og timeforbruk på hvert prosjekt. Mulighetene for et system som kunne gjøre hverdagen enklere var definitivt til stede, sier Hagberg.

I dag har SmartDok over 34000 brukere og 1100 kunder som bruker systemet. Systemet har til og med fått en egen benevnelse på hvordan en jobber; Å «smartdokke» er blitt et begrep.

SmartDok leverer i dag en digital løsning som fungerer via smarttelefon (Android, Apple og Windows) og PC.