Hørselsskader som skyldes støy på arbeidsplassen, er den vanligste yrkesskaden i Europa
Personlig hørselsvern (øreklokker og ørepropper) kan brukes når andre tiltak er vurdert og det ikke på annen måte er mulig å fjerne eller redusere støyen.
Omlag halvparten av meldingene om yrkessykdom Arbeidstilsynet mottar, er meldinger om hørselskader.
Hørselsskader kan oppstå ved at man stadig utsettes for sterk støy (langvarig støybelastning), eller ved at man utsettes for impulsstøy (meget sterk og kortvarig støy som f.eks. eksplosjoner, skudd fra gevær, slaglyd og spikerpistol. I tillegg er visse kjemikalier ototoksiske, det vil si “giftige for øret”.
Hørselstap forårsaket av støy, er uhelbredelig.
Hva er støy?
Støy er definert som uønsket lyd, og disse deles gjerne inn i to typer:
- Irriterende støy fra f. eks. ventilasjonsanlegg, vifte i PC-en og lignende
- Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB (A) og impulslyd > 130 dB (C)
Støy er uønsket lyd og styrken måles i decibel (dB). En alminnelig samtale ligger på rundt 65 dB og et rop rundt 80 dB.
Skalaen er slik at når lydeffekten fordobles, så økes decibelnivået med 3 dB, og tilsvarende en reduksjon på 3 dB ved halvering.
Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen
Forskriften skal sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes og gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.
Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 dB lavere i forhold til nedre tiltaksverdier.
Det skal informeres om hvorfor det er viktig å bruke personlig hørselsvern, samt informere om korrekt bruk, oppbevaring og vedlikehold av utstyret
Tiltaksverdier
Tiltaksverdier for støyeksponering er:*
- Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I*: LEX,1h = 55 dB
- Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II*: LEX,1h = 70 dB
- Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III*: LEX,8h = 80 dB
- Øvre tiltaksverdier: LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB
* Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, kapittel 2 § 7.
Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom.
Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet.
Gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.
Grenseverdier
Grenseverdier for støyeksponering er:*
- Daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 dB
- Toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 dB
Grenseverdier er verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides.
* Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, kapittel 2 § 8
Annen helserisiko
Støy virker inn på flere ting enn hørselen, og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap.
Støy kan bl.a. gi et høyere blodtrykk, bidra til stress, påvirke hjerte og karsystemet, påvirke ufødte barn, virke trettende og irriterende og kan redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.
Det er arbeidsgivers ansvar å beskytte de ansatte mot helsefare ved støy. Dette innebærer å gjennomføre støymålinger og risikovurderinger.
Støymålinger
Støymålinger skal gjennomføres på arbeidsplassen ved mistanke om at støynivået er høyere enn grensen beskrevet i forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, og det er arbeidsgivers ansvar som skal sørge for at det blir gjort støymålinger.
Målingene skal utføres av personell med nødvendig kompetanse og utstyr, gjerne en yrkeshygieniker.
Risikovurderingen
Risikovurderingen må tilpasses den enkelte virksomhets behov og forutsetninger.
Ved gjennomføring av en risikovurdering, kan følgende opplysninger ha betydning for risikovurderingen (noen eksempler):
- Valg og beskrivelse av målepunkt/sted, verktøy, utstyr, type støy
- Informasjon fra leverandør av utstyr og maskin
- Resultater fra ansattes helseundersøkelser og hørselskontroll
- Nåværende støyreduserende tiltak, hørselsvern
- Lokalet/området hvor arbeidet utføres
- Varigheten på relevante arbeidsoppgaver for den enkelte ansatte
- Kjemiske stoffer (ototoksiske) og vibrasjoner
Tiltak
Arbeidsgiver skal på bakgrunn av risikovurderingen iverksette nødvendige tiltak (noen eksempler):
- fjerne støykilden
- tilrettelegging av arbeidet og organisering av arbeidsplassen (f.eks. begrense tiden den enkelte arbeidstaker arbeider med den spesifikke arbeidsoppgaven)
- personlige hørselsvern
- gjennomføre tiltak ved støykilden (f.eks. lyddemping, vibrasjonsisolering eller benytte annet materiale)
Arbeidsgiver skal med jevne mellomrom kontrollere at tiltak som er iverksatt for å forebygge eller fjerne støy, fungerer effektivt.
Støykartlegging kan danne grunnlag for et støykart over arbeidsstedet og arbeidslokalet hvor støysoner blir synliggjort for å avdekke områder som kan medføre bruk hørselsvern, arbeidstidsbegrensninger o.l., men er ikke nødvendigvis sammenfallende med en ansatt sin eksponering da oppholdstid og eksponering for impulsstøy også vil være en faktor.
Beskyttelsesregime uttrykt som anbefalte begrensninger i oppholdstider og bruk av hørselvern. Ved planlegging av arbeidsdagen skal man sikre at oppholdstidene ikke overskrider grensene i tabellen. Hvis deler av dagen alene eller sammen fyller tillatt arbeidstid, må opphold på de andre delene av dagen være i områder med lydnivå <75 dB.
Skilting av støyende områder. Det skal settes opp varselskilt ved inngang til rom, lokaler, områder o.l. hvor det er påbudt å bruke hørselsvern.
Skiltene gir instruks om bruk av enkelt/dobbelt hørselsvern og eventuell forekomst av impulsstøy.
Støy kan øke risiko for uhell, bidra til stress og forårsake skade på hørselen. Det er derfor viktig med riktig bruk av hørselsvern.
Personlig hørselsvern (øreklokker og ørepropper) kan brukes når andre tiltak er vurdert og det ikke på annen måte er mulig å fjerne eller redusere støyen.
Det skal informeres om hvorfor det er viktig å bruke personlig hørselsvern, samt informere om korrekt bruk, oppbevaring og vedlikehold av utstyret.
For øreklokker må ringen som skal tette rundt øret skiftes før den blir stiv og skitten, hvis bøylen mister spennet blir klokkene lite effektive og hørselvernet må byttes.
Ørepropper kommer i forskjellige størrelser og typer og man bør teste og finne den ørepropper som fungerer best for seg. Det er viktig at man setter inn øreproppene ved å gjøre følgende:
- Riktig rulling av øreproppene – til en liten sylinder uten rynker
- Trekke ut øret for å åpne ørekanalen med den ledige hånden, slik at en får en dypere innsetting av øreproppen
- Holde øreproppen på plass i noen sekunder mens den utvides, for å fylle ørekanalen
Hørselsvernet må være egnet ift støyens karakter og varighet.
Helseundersøkelse
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får tilbud om helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen tilsier at det foreligger helserisiko, eller når gjennomsnittlig støybelastning er på mer enn 80 dB eller maksimalt lydnivå overstiger 130 dB (Peak).
Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.
Arbeidgiver skal sørge for at arbeidstakere som blir utsatt for støy i arbeidet, får gjennomført hørselskontroll.
Workshop
- Har vi gjennomført risikovurdering for støy i firmaet vårt?
- Blir vi utsatt for støy i vårt arbeid og evt. i hvilke arbeidsoppgaver/aktiviteter?
- Hvilke tiltak har vi for å beskytte oss mot støy? Fungerer disse eller trenger vi flere?
- Bruker vi kjemikalier som er ototoksiske?
