Bergen Bydrift har betjent innbyggerne i Bergen i over 160 år.

Det startet i 1855 med vannverket for å sikre en bedre helse til innbyggerne i Bergen, nå over 160 år senere er fortsatt helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bergen Bydrifts viktigste prioritet.

Mye har utviklet seg på 160 år i anleggsbransjen, men noe er fortsatt det samme. Det å betjene Bergens innbyggere har i alle disse årene vært det viktigste for Bergen Bydrift. I løpet av disse årene har selskapet vært både en pådriver og et vitne til den teknologiske utviklingen av anleggsbransjen.

– Hovedaktiviteten den gang var etablering av vannverket. Før dette var det mange dårlige brønner i Bergen. Veldig mange av disse var forurenset og skapte mye sykdom. Derfor ble behovet for rent vann prioritert. I dag er en det nok mer vedlikehold og rehabilitering enn den gang. Behovene har endret seg med tanke på befolkningsøkning og mer industri og næring som har sine behov, sier prosjektsjef i Bergen Bydrift, Trond Hjelmeland.

Den teknologiske utvikling

Bergen Bydrift har fulgt den teknologiske utviklingen i bransjen gjennom alle årene, fra manuelt arbeid til å gå over til å bruke maskiner.

– De første maskinene benyttet seg av kjetting og wiretrommler. Dette var før hydraulikken kom og tok helt over. De første hydraulikkmaskinene tror jeg vi tok i bruk på tidlig sekstitall, sier Trond.

– Den største forskjellen på Bergen Bydrift fra i dag til før i tiden ligger i teknologien. I dag er kravene til kvalitet, dokumentasjon og ledelse helt annerledes.

Med strenge krav til kvalitet og dokumentasjon har anleggsbransjen blitt nødt til å utvikle gode verktøy for å kunne etterleve disse punktene. Kvalitetsystemer, HMS-systemer, økonomisystemer, timelister og andre verktøy er i dag en del av hverdagen til et hvert selskap i anleggsbransjen. Bergen Bydrift har valgt å løse mange av disse oppgavene via dokumentasjonssystemet SmartDok.

HMS rapporter via mobil

Med å ta i bruk et digitalt verktøy som SmartDok har ikke bare selskapet møtt kravene, men også forenklet hverdagen til ansatte og ledelse.

– Jeg kan trekke frem HMS/KS modulen i SmartDok. Der har vi blant annet laget HMS rapporter, RUH, SJA i digitale skjemaer. Denne skjemamodulen er veldig nyttig for oss.

– Vi har altså digitalisert alle skjema som tidligere har vært naturlig å føre via papir. Alt føres via en App (SmartDok) på mobiltelefonen og PC. Bildedokumentasjon fra prosjektene blir også kanalisert gjennom denne modulen, avslører Hjelmeland.

Om det ble ført HMS avvik for over 100 år siden er vel heller usikkert, og selv for 30 år siden ville et digitalt avviksystem vært utenkelig, og ihvertfall et som kan føres via mobiltelefon på stedet.

Grunnlaget for de norske arbeidervernlovene ble lagt i 1892 med lov om tilsyn med arbeid i fabrikker. Formålet med arbeidervernlovgivningen var å forebygge ulykker og helsefare i fabrikker og annen industri. IT-Systemene som kunne håndtere avvik kom ikke før 100 år etterpå.

En ting er sikkert; Bergen Bydrift er i dag ifront av denne utviklingen.

Fra oppsynsmann til SmartDok

I gamle dager ble arbeidernes timer ført av oppsynsmannen. Dette var mange tiår før manuelle timelister ble innført i bransjen. Mange gikk så over til regneark og excel, før de tok steget ut og fikk seg en App på mobiltelefonen.

– Vi tok ikke bruk digital timeregistrering før i 2014, så her var vi nok noe sent ute med å ta i bruk et teknologisk hjelpemiddel. Det å føre timer på telefonen går veldig fint. SmartDok er intuitivt og enkelt å bruke. Det krever minimalt med opplæring, sier Hjemleland.

– Samtidig gir det god presisjon. Det er lett å ta ut rapporter m.m. Utover det har også rodelistene i systemet spart oss for mye tid på fakturering. Muligheten for å tilpasse denne modulen til egne behov er bra.

1855 vs 2017

Hvem hadde utført en jobb best? Bergen Bydrift anno 1955 eller 2017?

– Det er klart at jobben hadde blitt utført best i dag. I dag er det krav til kvalitet, faglig utførelse og vi har teknologi som gjør oss overlegen siden den gang . De jobbet nok hardere og lenger den gang ,men hadde nok ikke mål om at det de produserte skulle vare i 100 år, sier Hjelmeland til slutt.